onsdag 24. november 2010

Ledelse vs skoleledelse

I artikkelen ”Om forskellen, der gør en forskel” belyser Kurt Nielsen forskjellene mellom ledelse og skoleledelse. Han skriver at grunnskolen har en hovedoppgave. Det er å opplyse om vår tilværelse. Å gi nye slekter den kunnskap som trengs for å forstå samfunnet, historien vår og vår eksistens i naturen. Det som imidlertid gjør en utfordring er at historien og samfunnet ikke er konstant, men i stadig endring. Så er det vårt lodd å velge på hvilken måte vi skal formidle denne kunnskapen.
”Det politisk normative og det pedagogiske er uløseligt forbundet – forankret i værdier – men værdier kanikke testes for sannhetsverdi. De kan kun være gyldige eller ugyldige og kan opretholdes præcist så længe, de tillægges gyldighet ”
De dominerende ledelsesteoriene verken speiler eller forstår ledelse i et pedagogisk perspektiv. Dannelse, som er vårt hovedbudskap kan ikke måles i markedsøkonomi.
Kvalitet i dannelsen kan ikke måles i økonomi, men man må definere den ut fra andre kriterier. Den er ikke konstant og må speile det politisk normative og pedagogiske som til enhver tid er tillagt gyldighet.
Lite av ledelsesforskningen har fokus på pedagogisk ledelse. Skolen som fenomen er ikke underlagt markedets betingelser og det er dermed vanskelig å definere skoleledelse ut fra tradisjonelle ledelsesteorier.
Med bakgrunn i det samfunnet til enhver tid mener er gyldig, gis det mål for grunnskoleopplæringen. I en formålsrasjonell tankegang tenker man at det med presise målformuleringer utledes hvilke handlinger som er nødvendige for å nå målet. Dette er helt uforenlig med begrepet dannelse. Mens den første ser på mennesket som en tom krukke man kan innhold i er den siste mer den at man hjelper individet med selv å fylle sin krukke best mulig. Nielsen setter spørsmålstegn ved hvordan skolelederen kan orientere mellom disse. Ledelse er en relasjonellaktivitet som forutsetter en sosial situasjon. Man må forholde seg til hverandre som subjekt-subjekt der man tenker at summen av det to klarer ved samarbeid, er mer enn det de samme to klarer ved å arbeide og tenke hver for seg.
Han skriver videre at skoleledelse er en stadig fortolkning. Det er skolelederen som til enhver tid skal fortolke, uten fasit hvilke sannheter som er mest gyldige. Først i ettertid kan man si noe om hvilke fortolkninger som hadde den største overbevisningskraft og dermed gjennomslag. Det er i denne fortolkningen den pedagogiske ledelsen gjør seg mest gjeldende. Den kan ikke gjennomføres med managment, en subjekt/objekt-ledelse, men ledelse gjennom relasjonell aktivitet.

8 kommentarer:

  1. Bravo, nå er vi igang :-) Jeg syns det var mye bra i K. Nielsens artikkel, men også litt deprimerende når han beskriver det tilsynelatende umulige krysspresset skolen/skoleleder befinner seg i. Lurer på hva du tenker om det?

    SvarSlett
  2. Bare et raskt svar uten for mye tenking...
    Jeg fikk ikke den følelsen når jeg leste det. Selvfølgelig et krysspress, men at det gjennom å være KLAR OVER at det faktisk ER et krysspress blir også det en av de mange faktorene som må tas i betraktning når vi skal tolke hva som er gyldig.

    Nå begynte jeg faktisk å tenke. Skal leseden en gang til og komme tilbake. Ha en flott dag.

    SvarSlett
  3. Hei igjen. Har lest mer, finner ikke frustrasjonen...
    Synes avslutningen der Kirkeby refereres gir en god følelse...
    "Redagogisk ledelse er medledelse og krever anerkjennelse og utvikling av profesjonell autonomi, men anerkjennelsen er ikke ensidig. Medledelse forutsetter en viten hos begge parter om, at de kun er til i kraft av forholdet til den andre. Og etterpå avslutter Nielsen jo med å si at managerlederen krever kun et objekt... Flott sagt? Vet at jeg skal ha meg dette opp mot diskusjonen fra mine ledere når det tenkes innført balansert målstyring og managementargumentasjon...

    SvarSlett
  4. Fint å se at dere fortsetter prosessen.

    SvarSlett
  5. Jeg har ikke lest denne artikkelen ennå, men skal;-)
    Til sitatet: "Det som imidlertid gjør en utfordring er at historien og samfunnet ikke er konstant, men i stadig endring. Så er det vårt lodd å velge på hvilken måte vi skal formidle denne kunnskapen", vil jeg vise til sir Ken Robinsons Changing Education Paradigms på bloggen min... hva tenker dere om den?

    SvarSlett
  6. Ser at du blogger om samme artikkelen som jeg skriver om på min blogg. Det er visst ulike aspekt ved artikkelen vi har grepet fatt i. Det er bra, synes nå jeg. Sitter med en ubehagelig følelse etter å ha grunnet på artikkelen etter at jeg leste den: Den er svært relativistisk: "ingen rekursbasis som sandhet, kunskap og verdier kan holdes opp mot" og at lederoppgaven innbærer en diskontinuerlig prosess " gjennom fortolkninger der kan gennemslagskraft som den beste måde å realisere skolens formål på". Jeg synes for det første at alt som står i artikkelen har jeg lest før, og bedre formulert, av Jorun Møller. Dernest er jeg redd at det blir vingleledelse ut av det når man skal være for "demokratisk" og tenke at det ikke er noe som er rett, men det gyldige er det som får "gjennomslagskraft".

    SvarSlett
  7. Har ikke kommet ordentlig i gang enda, jeg.. Men tor jeg skal se om jeg finner nevnte artikkel, kan være et bra sted å starte?

    SvarSlett
  8. Bjørg, jeg ramlet over noe som kan løse dine besøkendes "problem" med å alltid måtte godkjenne at de vil gå videre til bloggen din.
    Du har nok, når du opprettet bloggen, kommet til å velge Ja på "Upassende innhold?" (Hvis du velger Ja, vil de som besøker bloggen se en varselmelding og bli bedt om å bekrefte at de vil gå videre til bloggen).
    Gå til Innstillinger, skroll nedover til du finner Upassende innhold? og velg Nei;-))

    SvarSlett