Ønsker vi smulere farvann?

Hva somkreves av en skoleleder? Dette spør Janne om i sinblogg. Jeg tror det er litt som å være leder på ei raftingflåte av tømmer. Noen forlanger at vi skal komme ned til havet fortere enn elva går. Noen mener vi skal kunne seile trygt selv om vi må ta bort  stokker av og til.(Det blir vel stadig færre?) Man skal ha samme fart selv om det er store steiner i elva. Man skal kunne bremse for å styre godt gjennom stryk, man skal ro så blodsmaken kjennes i halsen når det er rolige partier i elva. Det står folk langs breddene som forsøker rive flåten til land og andre som roper at vi er på feil side av elva. Underveis skal vi veilede mannskapet i hvordan flåta håndteres og det er stadig nye bestemmelser om at mannskapet skal evaluere seg selv. Hvordan klarte vi den svingen der? Da er vi selvsagt i neste stryk.
Hva skjer når vi når havet? Jo vi har et par små måneder tilå dra flåtenopp til utgangspunkte før det er å sette utfor på nytt.Ofte med nytt mannskap,og alltid med nytt vann...Hva som trengs for å være skoleleder? Pokker så god til å ro!!

Ledelse vs skoleledelse

I artikkelen ”Om forskellen, der gør en forskel” belyser Kurt Nielsen forskjellene mellom ledelse og skoleledelse. Han skriver at grunnskolen har en hovedoppgave. Det er å opplyse om vår tilværelse. Å gi nye slekter den kunnskap som trengs for å forstå samfunnet, historien vår og vår eksistens i naturen. Det som imidlertid gjør en utfordring er at historien og samfunnet ikke er konstant, men i stadig endring. Så er det vårt lodd å velge på hvilken måte vi skal formidle denne kunnskapen.

”Det politisk normative og det pedagogiske er uløseligt forbundet – forankret i værdier – men værdier kanikke testes for sannhetsverdi. De kan kun være gyldige eller ugyldige og kan opretholdes præcist så længe, de tillægges gyldighet ”

De dominerende ledelsesteoriene verken speiler eller forstår ledelse i et pedagogisk perspektiv. Dannelse, som er vårt hovedbudskap kan ikke måles i markedsøkonomi.

Kvalitet i dannelsen kan ikke måles i økonomi, men man må definere den ut fra andre kriterier. Den er ikke konstant og må speile det politisk normative og pedagogiske som til enhver tid er tillagt gyldighet.

Lite av ledelsesforskningen har fokus på pedagogisk ledelse. Skolen som fenomen er ikke underlagt markedets betingelser og det er dermed vanskelig å definere skoleledelse ut fra tradisjonelle ledelsesteorier.

Med bakgrunn i det samfunnet til enhver tid mener er gyldig, gis det mål for grunnskoleopplæringen. I en formålsrasjonell tankegang tenker man at det med presise målformuleringer utledes hvilke handlinger som er nødvendige for å nå målet. Dette er helt uforenlig med begrepet dannelse. Mens den første ser på mennesket som en tom krukke man kan innhold i er den siste mer den at man hjelper individet med selv å fylle sin krukke best mulig. Nielsen setter spørsmålstegn ved hvordan skolelederen kan orientere mellom disse. Ledelse er en relasjonellaktivitet som forutsetter en sosial situasjon. Man må forholde seg til hverandre som subjekt-subjekt der man tenker at summen av det to klarer ved samarbeid, er mer enn det de samme to klarer ved å arbeide og tenke hver for seg.

Han skriver videre at skoleledelse er en stadig fortolkning. Det er skolelederen som til enhver tid skal fortolke, uten fasit hvilke sannheter som er mest gyldige. Først i ettertid kan man si noe om hvilke fortolkninger som hadde den største overbevisningskraft og dermed gjennomslag. Det er i denne fortolkningen den pedagogiske ledelsen gjør seg mest gjeldende. Den kan ikke gjennomføres med managment, en subjekt/objekt-ledelse, men ledelse gjennom relasjonell aktivitet.

Bipper...

Hei. En dag her fikk jeg vite om noe som heter Bipper. Det er en telefontjeneste foreldre kan bruke for å styre ungenes telefonbruk. De kan for eksempel styre at telefonen er stengti skoletiden, og låse seg opp når skolen slutter for dagen. Diskusjonen omkring mobilbruk på min skole går i alle fall på dette med kostnader ved bruk, telefonmobbing, og ringing/sms i skoletiden. Hvis foreldre hadde styrt dette kunne vi på en enklere måte la elevene utnytte alle de andre flotte funksjonene den lille dingsen har. De fleste mobiltelefonene er bedre til det meste annet utenom det å være telefon. Hvis vi teller antall videokameraer, mikrofoner, fotoapparat etc som finnes i hvert klasserom kunne vi få til mye digital læring... Noen som har noen erfaring med dette?
Legger inn en kobling om noen er interessert

http://www.bipper.no/

Digitale klasserom....

Prøvde å legge inn denne direkte fra youtube, men det gikk ikke. Jeg har en blogg til og uansett hva jeg prøvde kom den bare direkte dit. Derfor disse linkene. Jeg kunne tenkt meg å legge dem inn som buttons i stedet. Noen som kan det?

http://www.youtube.com/watch?v=1nkhkMWzc3c&NR=1

Koding og dekoding

De siste par dagene har jeg lest og bearbeidet Carl Fredrik Dons sin artikkel om digital kompetanse som literacy. Der har han med et utsagn fra A. Stables i sin artikkel (Stables 2003). I min frie oversettelse til norsk sier det:

 På den ene siden betyr det å være ”literate” at vi er i stand til å dekode og kode tegnsystemer på en umiddelbar og funksjonell måte. ( Å kunne lese og skrive) På den andre siden betyr det å bli verdsatt i et samfunn som verdsetter literacy.

Sett med en spesialpedagogisk tilnærming sier det noe om hva mangel på kompetanse i lesing og skriving gjør med mennesket. Det å være utestengt fra informasjon og kunnskap en kan skaffe seg gjennom bokstaver og ord er selvfølgelig ikke noe særlig, det kan være direkte fatalt. Det kan stå fareplakater med opplysninger som er livsviktige å få med seg. (Utrygg is… broen er stengt pga skade i brofundamentet… vokt dem for hunden… fortauet er glatt…)

Den andre siden er tap av verdighet. Vi skal ikke så mange årene tilbake i Norge for vi finner eksempler på elever som ble kategorisert som imbesil, retarderte og dumme pga at de ikke kunne lese eller skrive. I vårt samfunn er evnen til å tolke verden gjennom det skrevne ord høyt verdsatt. Tenk på all den teksten en må lese for å klare å tømme postkassa på en vanlig hverdag. Hva er viktig og hva er reklame. Fargerike brosjyrer fra møbelutsalg og Rema 1000 er enkel nok, der er det både kortfattet tekst og bilder, men det er utrolig mange brev som kommer som er litt mindre viktig enn de gir seg ut for. Legemiddelfirmaer og helsereklame tror jeg er de verste. Gjerne med logoer fra Vitus apotek og lignende ”seriøse” overskrifter… Hva er tøys og hva kan det være verd å bruke tid på å avkode?

I spesialundervisningen står begrepet integrering sterkt. Å være en naturlig del av en helhet… I det begrepet ligger ikke bare det at eleven skal få tilrettelegging slik at hun/han kan være sammen med de andre. Det betyr at alle skal få et opplegg som omfatter de behov den enkelte elev har. For hvem er vel den som trenger tilrettelegging best? Et tankeeksperiment: To personer går opp eller ned en lang trapp med flere etasjer. Den ene er seende og den andre blind. Så slukner lyset. Hvem blir mest hjelpeløs? Det er de rammene vi legger som avgjør hvem som får ekstra behov…

Så tilbake til start. Tanken min med dette er at vi må tilrettelegge på en slik måte at alle kan være integrerte deltakere i en felles tilværelse. Fareskiltene er som oftest utstyrt med visuell støtte, med tegning av mann som går gjennom isen, broen er stengt med fysiske stengsler og skremmende bilder av hunder med flerrende gap supplerer teksten på ”vokt dem for hunden”-skiltet. Supplerende og alternative bilder og lyd gjør at mange flere elever kan lære mer og finne sitt potensial. Slik som jenta i 8. klasse i Dons sin artikkel ”Digital kompetanse som literacy. Hun fikk en ny tilværelse på ungdomsskolen da det ble lovlig å utnytte flere av de digitale hjelpemidlene hun hadde erfaring med å bruke i fritiden.

Bilde, lyd, film, musikk, animasjoner … i tillegg til at de gir mulighet for at flere lærer mer, tror jeg at økt motivasjon øker læringstrykket ytterligere for alle. Dette må være gode argumenter for at vi skal konstruere en læringsarena tilrettelagt for alles behov.

Da jeg var i Praha i høstferien var vi innom en flott kinesisk restaurant. Over disken hang følgende plakater. Der hadde i alle fall ikke jeg hatt sjanse til å klare meg uten bilder som større til teksten… selv om jeg kan lese… Om det hadde stått støttetekst på Tsjekkisk ville det sikkert ikke vært til så stor hjelp J

Noen utdrag fra menyen finner du rundt om på siden her.

IKT og vurdering

Hitra kommune skal de to neste årene sette vurdering på hovedsakskartet. Sammen med alle kommunene i "Orkdal og Øy-regionen" skal kjøre kursing gjennom BroAschehoug.
Vi skal lage vurderingsplaner for alle fag for alle årstrinn. Her blir det viktig å få inn det digitale aspektet. Ser det som en "Golden second start. Det at vi nå skal arbeide oss gjennom alle fagplanene og skikkelig få diskutere mål og arbeidsmåter og lage taksonomier tvinger oss alle til reflektere og samordne. Kjenner jeg gleder meg til dette. Vi hadde planleggingsdag på mandag og førstkommende mandag setter vi i gang. I uka som har gått har jeg hørt flere lærere i diskusjoner rundt egen undervisning og tilrettelegging. Artig.

Ting tar tid...

Som skoleledere skal vi motivere, interessere, aktivere, innovere og prioritere. I hverdagen skal den knapt tilmålte samarbeidstia brukes til utrolig mye fornuftig. Synes ikke jeg får tiden til å strekke til til alt som skal gjøres.
Jeg lurer på, hvordan forvalter dere lærernes "bundet - tid"? Jeg blir så imponert over hva det ser ut som enkelte klarer i denne tiden. I hverdagen føler jeg ikke vi klarer utnytte denne godt nok. Særlig for lærere med deltid, de må prioritere hva de er med på. Er det noen som kan tenke seg å dele noen eksempler? Hvordan settes arbeidstidsavtalene opp?

Adopsjon eller innovasjon?

Jeg lurer på om min skole har kommet dit hen at vi har satt strøm på de gamle læremidlene eller om vi i det minste kanskje klarer å adoptere de gode eksemplene vi ser fra andre skoler og kollegaer? Mange av lærerne gjør stadig nye erobringer på IKT-fronten, men hvordan klare å få med neste etappe lærere? Etter hvert har vi tatt i bruk ganske mange pedagogiske program og forskjellige program lærerne må bruke i sin hverdag. Det siste nye er Visma sitt Sampro for skriving av IOP og IP. Noen tar dette på strak arm og føler seg trygge på at verden ikke går mot ragnarok om man trykker feil på en knapp, mens noen ikke tør å "slippe seg utpå"... De som leiker og tør, lærer fort, gapet mellom de trygge og de som ikke er så trygg øker stadig.  Rune Krumsvik skriver i kapittel 3 i boken Skulen og den digitale læringsrevolusjonen om tre grunnferdigheter i digital kompetanse. Jeg mener vi etter hvert har brukt mange ressurser på at alle skal ha den basale IKT-ferdigheten. Det vi jobber mot er at vi skal heve det pedagogisk/didaktiske IKT-skjønnet. Mot at vi skal komme dit at vi lærerne skal få gode metakognitive samtaler om hvordan vi best mulig skal utnytte IKT i læringsarbeidet. Og det viktigste da; hvordan få med de som ofte glir unna slike diskusjoner med unnamanøvrer som "De må øve opp handskrift før de begynner med data", "det er så mye arbeid å tilrettelegge for at alle skal bruke maskinene", "jeg bare må få unna noe arbeid", "mine elever får bruke data når de har gjort ferdig oppgavene"...

Hva har arbeidspress og tomflasker til felles?

Jo, de holder meg våken på nettene. Ei tomflaske på gårdsplassen ramlet i vinden og jeg våknet. Klokka var to og tankene gikk videre til studiene. Jeg har bestemt meg for å kjøre to digitale undervisningsopplegg sammen med to lærere. I det ene har jeg tenkt en blogg der elevene skal anmelde bøker. Tankene i natt har sirklet om hvordan dette best kan gjøres. Wiki, blogg eller forum heter en artikkel et sted... Det blir viktig å finne en måte å administrere det på som gjør det lettvint. Skal vi bruke blogg må alle elevene ha kontoer med brukenavn og passord.Skal vi bruke Fronter? Eller kanskje hjemmesiden vår? Og så må det ikke bare bli et sted der ungene skriver på PC i stedet for på papir. Å anmelde bøker kan gjøres påmange måter. Lage tegnefilm? Filme seg selv? Lage lydbok? Intervju? Maleri? Ikke alle klarer lese ei hel bok? Noen må høre høytlesing eller lydbok... Lese for hverandre? Dette sto jeg opp for å se litt nærmere på, MEN så skulle jeg bare få til blidevisning på bloggprofilen min(Takk Eva), og så skulle jeg bare se gjennom bloggene til de andre og så skulle jeg bare..Nå er klokka blitt morgen og jeg må dusje og dra på jobb!! Ha en flott dag alle sammen. Om jeg ikke har giddet å plukke opp tomflaska og om det blir vind til natta,kommer jeg kanskje på noe nytt?

Nå er det ikke slik at jeg

tror andre synes jeg er så flott at de ønsker å se bilde av meg alle steder.. MEN jeg lurer likevel på hvorfor jeg ikke klarer å få bildet mitt til å vises rundt om nå jeg besøker blogger etc. Både Kjell Atle og flere andres bilder er synlig blant f. eks. "følgerne", mange synes ikke. Jeg vet med sikkerhet at det er mange av dem - kanskje de fleste som har lagt til bilde i bloggprofilen sin.
VI VIL BLI SYNLIGE.... noen som kan veilede en digital asylsøker?

Digitalt kompetent skole, rektors ansvar

I sin bok "Digital kompetanse i skolen" skriver Ola Erstads i kapittel 7 "den digitalt kompetente skolen" følgende:
" Måten vi planlegger skolehverdagen på, har betydning for i hvilken grad lærerne lykkes med å forankre den nye teknologien i sitt eget læringsarbeid og i faglig sammenheng."

Er det noen som har gode tips om hvor jeg finner gode eksempler på hvordan skoler har omorganisert skoledagen (Både tidsstruktur og omgivelser) for at lærerne i større grad skal lykkes i dette?

I min skole har vi brukbart med datamaskiner og etter hvert "nok" annen hardware. Vi har også nok software til å gjøre mye godt digitalt læringsarbeid. Det er dog noe med dette at vi overfører kunnskap mellom de forskjellige arenaene vi jobber på. Evolusjonen jobber for sakte med min tankeutvikling til at jeg henger med. Derfor ønsker jeg meg tips til å finne noe å "stjele" erfaringer fra.